Tilsvar på
Aftenpostens
lederartikkel

I aftenpostens lederartikkel 4. desember, kritiseres Venstre for sitt forslag om gi kvinner rett til oppfølging, også etter spontanaborter. 


Guri Melbys tilsvar:

Hvorfor skal kvinnehelse alltid vente? 

I dag er det én virkelighet for kvinner som spontanaborterer i Norge: De står alene. I lovverket finnes det ingen rettigheter for oppfølging, ingen automatikk i å få hjelp, og ingen garantier for støtte – verken fysisk eller psykisk. Dette er ikke en liten gruppe vi snakker om. Det anslås at så mange som 10–15 prosent av alle svangerskap ender i spontanabort.

Aftenposten spør hvordan vi skal finne ressursene til å gi denne gruppen rettigheter. Jeg spør: Hvordan kan vi fortsette å akseptere at halvparten av befolkningen systematisk nedprioriteres i helsepolitikken? Dette handler ikke bare om helsevesenets kapasitet, men om holdninger. Kvinner har i altfor lang tid fått høre at det ikke er «plass» til deres behov i budsjettene eller på politikerens prioriteringsliste. At vi må «vente litt til», fordi andre grupper trenger det mer. 

Spontanabort er ikke bare en biologisk hendelse. Det er en psykisk og emosjonell krise for mange. Og når det skjer, står du der alene i møte med et helsevesen som sier: «Du kan jo kontakte fastlegen din hvis du trenger hjelp.» Dette er ikke godt nok. 

Venstre mener at alle kvinner som går gjennom en abort, enten den er selvvalgt eller spontan, skal ha rett til oppfølging. Psykisk helse, kroppslige utfordringer, og støtte til å håndtere sorgen må ikke være avhengig av flaks, tilgjengelighet, eller tilfeldige tilbud. Det er en grunnleggende rettighet. 

Til Aftenposten, og alle andre som lurer på hvordan vi skal finne ressursene: Det samme kunne vært spurt om ethvert helsepolitiske initiativ. Faktum er at Norge har råd til å prioritere kvinnehelse – det handler om å prioritere. Venstre jobber kontinuerlig for å styrke helsevesenet, rekruttere flere helsearbeidere, satse på innovasjon og ta i bruk ny teknologi for å frigjøre ressurser. Vi ser behovet for flere hender, men det kan ikke være en unnskyldning for å ikke handle i dag. 

Det handler om verdighet, likebehandling, og retten til helsehjelp når du trenger det som mest. Derfor fremmet vi forslaget om å inkludere kvinner som gjennomgår spontanabort i abortlovens rettigheter.