Fakta og bakgrunn, barnehager

Bakgrunn og historie  

• I 2003 oppstod “Barnehageforliket” i Stortinget gjennom et bredt flertall.  En viktig del av forliket var at kommunene fikk lovfestet plikt til å tilby barnehageplasser og plikt til å likebehandle kommunale og private barnehager. I 2011 overtok kommunene finansieringsansvaret for barnehagene, men “fordelingsnøkkelen” ble bestemt gjennom nasjonale forskrifter.  

• Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet tok i perioden 2013-2021 flere grep for å forbedre barnehagetilbudet og redusere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Solberg-regjeringen innførte nye rammeplaner for barnehagen, skjerpede krav til bemanning og pedagogiske ansatte, og et nasjonalt barnehagetilsyn som sikrer åpenhet og transparens om økonomien. 

• Etter regjeringsskiftet i 2021 har vi sett stadig nye innstramninger for de private og ideelle barnehagene. Første november i år annonserte kunnskapsministeren at hun ville endre regelverket for private barnehager. Forslaget og uttalelsene til statsråden fikk kritikk fra flere hold. 

Fakta 

• Andelen private barnehager har holdt seg stabil de siste 20 årene. I 2022 utgjør private 51,8 prosent av barnehagene. Dette tilsvarer om lag 2 800 barnehager. 

• I 2022 gikk 93,4 prosent av barn i alderen 1-5 år i barnehage, sammenlignet med 69,1 prosent i 2003. Om lag halvparten av disse barnehagebarna gikk i private barnehager.  

• SSB forventer en moderat utvikling i antall fødsler, med en vekst fra 2030. 

• Forskjellen på kostnader i kommunale barnehager og tilskudd til private barnehager har aldri vært større enn i 2021 og 2022, og det offentlige sparte 4,9 milliarder kroner på bruk av private barnehager i 2022.