Avtale om private barnehager

Interninformasjon til Venstres folkevalgte om forlik for private barnehager

I juni 2024 inviterte regjeringen alle partiene på Stortinget til å delta i forhandlinger om nye regler for private barnehager. Det er disse forhandlingene som omtales som «barnehageforliket». Venstre var en del av forliket i november 2024, sammen med H, KRF, AP, SP og Pasientfokus. 

Bakgrunnen for innledning av forhandlinger. 

Regjeringen sendte tidlig i 2024 endringer i forslag til regelverk for barnehage på høring. Forslagene møtte massiv motstand i kommunene. Kritikken kom fordi endringene vil kunne få store konsekvenser for mangfoldet i barnehagesektoren. 

Venstres syn på regjeringens forslag våren 2024

Venstre mente regjeringens forslag til nytt system for styring og finansiering av private og ideelle barnehager skapte uforutsigbarhet for barnehagene, foreldrene og barna. 

• Forslaget åpnet for forskjellsbehandling av barnehager, og at kommunene kan overstyre foreldrenes valg av barnehage. Noen grep er fornuftige, men de mest inngripende endringene i finansiering og begrensning av antall plasser en privat barnehage er godkjent for er svært alvorlige. 

• I forslaget la regjeringen opp til at hver enkelt kommune vil måtte legge mer arbeid i å utforme tilskuddsregler og sikre likebehandling eller begrunne unntak vesentlig mer enn man gjør i dag. Vi mente kommunenes innsats heller bør settes inn på å gi barn og foreldre et bedre tilbud, fremfor å øke det kommunale barnehagebyråkratiet. 

• Kommunene skulle, i regjeringens forslag, få mulighet til å redusere antall plasser en privat barnehage er godkjent for hvert tiende år, inkludert allerede om to år. Dette skaper stor uforutsigbarhet for barnehagene.  

• Kommunene skulle få mulighet til å detaljstyre tilskuddet private barnehager får flere ganger i året, etter et omfattende og intrikat regelverk, som gir lite forutsigbarhet og går bort fra prinsippet om likebehandling. Det er overveidende sannsynlig at dette vil føre til færre private/ideelle barnehager over tid.  

Gjennomslag i forhandlingene

I forhandlingene var det viktig for Venstre å få regjeringen til å snu på de ovenstående punktene. Det lyktes man med. Avtaleteksten gav grunnlag for å sende et nytt forslag på høring. I denne proposisjonen: 

• Går man bort fra lokalt nedtrekk, beholder prinsippet om likebehandling og beholder et nasjonalt grunntilskudd. 

• Det sendes på høring to forslag til ny tilskuddsmodell for pensjon. 

• Det sendes på høring forslag til nytt kapitaltilskudd; et eiendomstilskudd og flere ordninger for å rehabilitere bygg.

• Det skal lages en egen veileder til kommunene vedrørende krav om selvstendig rettssubjekt. 

• Det skal lages en definisjon av hva som er en ideell barnehage. 

Spesielt om pensjon og bemanning

FRP forlot forhandlingene pga pensjon medio oktober, selv om pensjonsmodellene ikke er sent på høring eller var ferdig utarbeidet på tidspunktet. 

SV forlot forhandlingene med begrunnelsen bemanning. Bemanning er ikke en del av forliket. Bemanning er ikke en del av forliket fordi det er et budsjettspørsmål. Venstre har styrket barnehagene med 2000 årsverk inn i 2025 i sitt alternative statsbudsjett (1,4 mrd). Det er mer enn SV og vesentlig mer enn regjeringen (250 mill). Styrkingen kommer i tillegg til ressurser til løpende barnehageopptak. Bemanning er kun omtalt i avtalen på områder som dreier seg om å få ned sykefravær/mer kompetanse inn i barnehagene og tilsyn med bemanning. 

Veien videre

Basert på avtaleteksten har kunnskapsdepartementet sendt forslag på høring. Høringsfristen er satt til 6. januar 2025. 

Partiene skal ta endelig stilling til innholdet når kunnskapsdepartementet kommer tilbake til Stortinget med en proposisjon våren 2025. 

For spørsmål, kontakt Camilla Bilstad Johannessen, camilla.johannessen@stortinget.no.
Politisk rådgiver for Venstres stortingsgruppe.