Sykelønn og AAP, alternativt statsbudsjett

Sykelønn og arbeidsavklaringspenger

Venstre har lenge tatt til orde for å endre sykelønnsordningen i tråd med anbefalingene fra sysselsettingsutvalget. (NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.)

Målet med Venstres forslag er å styrke insentivene til å komme raskt tilbake i jobb, og å begrense langvarig fravær.

Problemer vi må løse: 

• En økende andel av befolkningen blir pensjonister, samtidig synker andelen yrkesaktive som skal finansiere velferdsstaten. Dette krever at flere må i arbeid, og at færre blir stående utenfor.

• Forskningen er samstemt om at arbeidsledighet og langvarig fravær fra jobb har en sterk negativ effekt på både psykisk og fysisk helse.

• Norge ligger på verdenstoppen når det kommer til sykefravær og antall mottakere av sykepenger. Dette er en stor og vedvarende økning.

• Vi har stadig større utgifter knyttet til sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP). I følge SSB (2024) var andelen langtidssykemeldte som var ikke tilbake i jobb året etter siste sykemelding, 59 % blant kvinner og 41 % blant menn. 

Venstres forslag til endringer i sykelønn og AAP vil medføre 

• Økte utgifter til AAP på ca. 1,4 mrd. kroner.

• Reduserte utgifter på sykelønn på 5,3 mrd. kroner.

Et mykere kutt og raskere tilbake til jobb

Dagens system er usosialt fordi det skaper en dramatisk økonomisk reduksjon for de som er langtidssyke. Vi foreslår derfor en stor omlegging, basert på ekspertutvalgets anbefalinger, for å gjøre overgangen mykere og gi bedre insentiver til å komme tilbake i arbeid.

Hovedproblemet med dagens system

I dag beholder du 100 % av lønnen din i 12 måneder (sykepenger). Etter 12 måneder reduseres stønaden din fra 100 % til 66 %, og man går over på AAP. 

Dette kuttet er dramatisk, selv for personer som har gode utsikter til å komme tilbake i jobb (f.eks. etter vellykket kreftbehandling eller etter et komplisert brudd). 

Eksempel på dagens brå kutt:

• Kari er sykmeldt i 12 måneder og tjener 500 000 kr i året.

• Etter 12 måneder kuttes inntekten hennes fra 41 667 kr/mnd (100 %), til 27 500 kr/mnd (66%). Dette plutselige tapet av over 14 000 kr per måned skaper stor økonomisk usikkerhet for Kari.

Venstres løsning: Mykere overgang og belønning for aktivitet

Venstres forslag handler om å fase inn endringene gradvis og belønne de som er aktive og jobber litt mens de sykemeldte (dersom mulig):

Se tabellen under for endringer i kompensasjonsgrad i Venstres modell i forhold til dagens system.

Eksempel på Venstres løsning:

• Kari blir syk (500 000 kr i inntekt).

  • Alt. 1 (Passiv sykemelding): Etter 6 måneder går inntekten til Kari ned til 80%.

  • Alt 2 (Aktiv sykemelding): Kari jobber litt, og beholder 100% i 12 måneder.

  • Etter 12 måneder (AAP): Inntekten til Kari går ned fra 100% til 80% (i stedet for 66%). Dette er et mye mindre dramatisk kutt.

Hva er hensikten?

Hensikten med omleggingen er todelt:

1. Mindre dramatisk kutt: 

Gjøre overgangen fra full lønn til trygd mye mykere og mer sosial for dem som trenger det.

2. Økt insentiv for å komme tilbake i jobb: 

Skape et sterkt insentiv for både arbeidstaker (for å beholde 100% kompensasjon lenger) og arbeidsgiver (som også får et økonomisk ansvar etter 16 dager) til å samarbeide om aktivitet og rask retur til arbeidslivet.

Venstre mener dagens system er usosialt fordi det kutter inntekten til 66 % for alle etter 12 måneder – også de som er på vei tilbake. Vårt forslag belønner de som kan jobbe litt ved siden av sykemelding, og sikrer bedre økonomi for den enkelte i perioden der man har høyest sannsynlighet for å komme tilbake i jobb.