Arkiv: AAP og 
  karensår 

Venstres alternative statsbudsjett 2025

Argumentasjonsflak

Om AAP og gjeninnføring av karensår

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er ikke, og har aldri vært ment som en varig ordning til erstatning for sykepenger, lønnsinntekt eller uførestønad. AAP er en ordning der personer som har fått nedsatt sin arbeidsevne med minst 50 prosent, får sin situasjon avklart i løpet av en bestemt periode. Dvs. en avklaring om det er rimelig sannsynlig at vedkommende helt eller delvis kan komme tilbake til arbeidslivet, eller om vedkommende skal over på andre ytelser som f.eks. uførestønad. Stønadsnivået i AAP er, som de fleste vet, betydelig under nivået for sykelønn og på linje med nivået for uførestønad (maksimalt 491 000 kroner per år).

Under den borgerlige regjeringen (som Venstre var en del av) var grunnregelen at maksimal lengde på AAP-periode var 4 år, med noen unntak. De fleste ble "avklart" i løpet av denne perioden. Aller flest ved, eller rett før, periodens utløp. Noen (ca. 500 personer i 2020) var ikke avklart i perioden og fikk da et såkalt karensår før de igjen kunne søke om en ny periode med AAP. I karensåret gikk en del av disse tilbake til arbeidslivet, andre fikk sosialstønad, mens noen ytterst få ikke kvalifiserte til sosialstønad på grunn av formue og/eller ektefeller med inntekt over et visst nivå.

Venstres forslag i det alternative statsbudsjettet er i tråd med den politikken som den borgerlige regjeringen førte, med et viktig unntak for mulighet til å utvide perioden med inntil to år (se under). Vi støttet heller ikke endringen som dagens regjering innførte i 2022 med en slags variant av en «varig» AAP. Dagens regler er at AAP varer i inntil 3 år, men at det er mulig å søke om en ny periode uten karensår.

Forslaget om å gjeninnføre en ordning med karensår, må imidlertid sees i sammenheng med øvrige forslag i Venstres statsbudsjett: 

• Endringer i sykelønn gir mulighet til å beholde sykelønn lenger enn ett år dersom man er på gradert sykemelding eller har en sykdom som med rimelig stor sannsynlighet fører til retur til arbeidslivet. 

• Inngangskravet til arbeidsavklaringspenger senkes til 40 pst. redusert arbeidsevne (mot 50 pst. i dag). Det betyr at flere kan komme inn i ordningen.  

• Videreføre dagens unntaksregler (som er mer liberale enn de som gjaldt under den borgerlige regjeringen), som bl.a. betyr at det er mulig å søke forlengelse av AAP-perioden i inntil 2 år dersom det er sannsynlig at du i løpet av rimelig kort tid kan gå tilbake til jobb og arbeide mer enn 40 prosent (og ikke 50 prosent som dagens ordning).

Altså ligger det en betydelig sikkerhetsventil her, dersom det er "treghet i  systemet" som gjør at den enkelte ikke er "avklart" innen tre år.

Det er også verdt å minne om at det er en tilsvarende karensperiode i sykelønnsordningen som Venstre foreslår i AAP-ordningen. Dersom du har vært sykemeldt i 248 dager i løpet av tre år, må du arbeide i et halvt år før du igjen har rett på sykepenger.