EUs ren energi-pakke

Innhold

Hvorfor gikk SP ut av regjering?  

Energi og Norges forhold til EU er to saker som tydelig skiller Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Regjeringen stod foran behandlingen av en sak som berørte begge disse temaene: EUs Ren energi-pakke. Sp hadde vært tydelige motstandere av pakken, og flere profiler i partiet tok til orde for at partiet burde forlate regjeringen dersom Ap presset gjennom pakken.  

Norge har allerede fått sterk kritikk av EU for å somle med implementeringen av direktiver i norsk lovverk. I fjor sommer ga EUs energikommissær, Kadri Simson, den norske regjeringen en tidsfrist for å implementere fornybardirektivet i EØS-avtalen. Hun advarte også om at manglende oppfølging kunne føre til mottiltak fra EU. Først nå behandler regjeringen altså dette direktivet.  

Hva er Ren energi-pakken og hvorfor vil Venstre ha den? 

Ren energi-pakken er navnet på totalt åtte rettsakter relatert til energi og klima som ble vedtatt i EU i løpet av 2018-2019. EUs mål med disse er å: 

• legge til rette for grønn omstilling og overgangen fra fossil til fornybar energi, slik at medlemslandene kan nå EUs klimamål og oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen. 

• Et annet viktig mål er å sikre at Europas innbyggere får tilgang på grønn energi til en akseptabel pris, og forsyningssikkerhet ved at avhengigheten av importert fossil energi reduseres.  

Direktivene

Disse rettsaktene er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som betyr at reglene ikke gjelder i Norge. Selv om direktivene ofte omtales som en samlet pakke, behandles de enkeltvis både i EU-landene og i Europaparlamentet. 

For Norge er det tre av direktivene som nå er til behandling: 

1. fornybardirektivet

2. bygningsenergidirektivet og 

3. energieffektiviseringsdirektivet. 

Dette er også de tre direktivene EU-kommisjonen har prioritert.

1. Fornybardirektivet  

Fornybardirektivet har som hovedmål å øke andelen fornybar energi i EU. Direktivet setter mål for hvor stor del av energibruken som skal komme fra fornybare kilder. Disse målene har blitt oppjustert flere ganger siden direktivet først ble vedtatt i 2009, noe som også har ført til oppdateringer av direktivet – senest i 2018 og 2023. 

I Norge er den opprinnelige versjonen av direktivet fra 2009 allerede innlemmet i norsk regelverk, men de nyere versjonene gjenstår å implementere. Direktivet inneholder flere viktige elementer, som blant annet: 

• Styrking av forbrukerrettigheter: Direktivene gjør det enklere for forbrukere som ønsker å produsere egen energi, for eksempel gjennom solceller på taket. 

• Felles regler om støtte til omstilling: Direktivene gir felles regler om utforming av støttesystemer  for fornybar kraftproduksjon, og åpner for at land kan innføre støtte for å nå fornybarmål.  

• Bærekraftskriterier for biodrivstoff: Direktivene styrker bærekraftskriteriene for biodrivstoff, som brukes for å kutte utslipp i transportsektoren. Dette for å sikre at det brukes mindre palmeolje og andre råstoffer som bygger ned regnskog og kan føre til økte utslipp.

• Raskere saksbehandling: Fornybardirektivet fra 2018 sier at konsesjonsbehandling av nye anlegg for produksjon av fornybar energi i utgangspunktet skal fullføres innenfor en frist på to år. Fristen er ett år i saker om oppgradering av eksisterende produksjonsanlegg og anlegg under 150 kW. Kommunenes planprosesser er ikke en del av fristene for saksbehandling av tillatelser til å bygge og operere kraftverk.

• Akselerasjonsområder for fornybar energi: Det siste fornybardirektivet fra 2023 krever at kompetente myndigheter vedtar en eller flere planer for såkalte fornybare akselerasjonsområder. Dette er spesifikke områder på land, langs kysten og til havs eller i innlandsvann, som medlemslandene kan vurdere som spesielt egnet for utbygging av fornybar energi.  Landene bestemmer selv størrelse på disse områdene og hvilken type fornybar teknologi som skal bygges, og skal identifisere land- eller vannområder hvor utrulling av en viss type eller flere typer fornybar energi ikke kan forventes å ha en betydelig miljømessig konsekvens.

Det har blitt reist spørsmål om de siste to direktivene, særlig med tanke på krav om raskere saksbehandling og akselerasjonsområder, kan ha negative konsekvenser for lokalt selvstyre. KS har imidlertid konkludert med at direktivet ikke bare ivaretar, men også styrker kommunalt selvstyre. 

• Les mer om fornybardirektivet under energidepartementets spørsmål og svar

her.

2. Energieffektiviseringsdirektivet 

Energieffektiviseringsdirektivet har som hovedmål å legge opp til mer effektiv bruk av energi for å bidra til lavere energipriser for forbrukerne, økt forsyningssikkerhet og reduserte klimagassutslipp. 

Direktivet setter et mål for energieffektivisering og tak for samlet energibruk i EU. Hvert land skal sette egne mål for energieffektivisering for å støtte opp under EUs samlede mål. Direktivet gir stor frihet ved valg av virkemidler for å fremme målet om energieffektivisering, og Norge har allerede etablert politikk og virkemidler på området. 

Ifølge energidepartementet vil det ikke være behov for lovendringer for å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivene fra 2012 og 2018. Det er kun behov for mindre endringer i forskrift. 

• Les mer om energieffektiviseringsdirektivet under energidepartementets spørsmål og svar her.
  
  

3. Bygningsenergidirektivet  

Bygningsenergidirektivet har som hovedmål å legge til rette for mer energieffektive bygg. Mer effektiv bruk av energi i bygninger gir lavere energikostnader for forbrukerne, og reduserer klimagassutslipp i Europa. I Europa utgjør energibruk i bygg en stor andel av de totale klimagassutslippene, ettersom de gjerne bruker gass for elektrisitet. Norske bygg er i stor grad allerede avkarbonisert. 

Bygningsenergidirektivet ble først vedtatt i 2010, og direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2023. Siden den gang har det kommet et oppdatert direktiv fra 2018, som hovedsakelig består av mindre justeringer og enkelte utvidelser av kravene i bygningsenergidirektivet fra 2010.  

Ifølge energidepartementet inneholder det reviderte direktivet 13 bestemmelser hvorav majoriteten er i tråd med norske lover og regler i dag, herunder:

• Krav til en langsiktig renoveringsstrategi for bygninger 

• Krav om at yrkesbygg har ladepunkter til elbiler

• Krav om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart 

Ingen artikler innebærer myndighetsoverføring fra Norge til EU, eller krav som retter seg mot boligeiere eller husholdninger. 

• Les mer om bygningsenergidirektivet under energidepartementets spørsmål og svar

her.

Debattflak og medieeksempler