EUs ren energi-pakke

Innhold

Hvorfor gikk SP ut av regjering?  

Energi og Norges forhold til EU er to saker som tydelig skiller Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Regjeringen stod foran behandlingen av en sak som berørte begge disse temaene: EUs Ren energi-pakke. Sp hadde vært tydelige motstandere av pakken, og flere profiler i partiet tok til orde for at partiet burde forlate regjeringen dersom Ap presset gjennom pakken.  

Norge har allerede fått sterk kritikk av EU for å somle med implementeringen av direktiver i norsk lovverk. I fjor sommer ga EUs energikommissær, Kadri Simson, den norske regjeringen en tidsfrist for å implementere fornybardirektivet i EØS-avtalen. Hun advarte også om at manglende oppfølging kunne føre til mottiltak fra EU. Først nå behandler regjeringen altså dette direktivet.  

Hva er Ren energi-pakken og hvorfor vil Venstre ha den? 

Ren energi-pakken er navnet på totalt åtte rettsakter relatert til energi og klima som ble vedtatt i EU i løpet av 2018-2019. EUs mål med disse er å: 

Direktivene

Disse rettsaktene er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som betyr at reglene ikke gjelder i Norge. Selv om direktivene ofte omtales som en samlet pakke, behandles de enkeltvis både i EU-landene og i Europaparlamentet. 

For Norge er det tre av direktivene som nå er til behandling: 

Dette er også de tre direktivene EU-kommisjonen har prioritert.

Fornybardirektivet har som hovedmål å øke andelen fornybar energi i EU. Direktivet setter mål for hvor stor del av energibruken som skal komme fra fornybare kilder. Disse målene har blitt oppjustert flere ganger siden direktivet først ble vedtatt i 2009, noe som også har ført til oppdateringer av direktivet – senest i 2018 og 2023. 

I Norge er den opprinnelige versjonen av direktivet fra 2009 allerede innlemmet i norsk regelverk, men de nyere versjonene gjenstår å implementere. Direktivet inneholder flere viktige elementer, som blant annet: 

Det har blitt reist spørsmål om de siste to direktivene, særlig med tanke på krav om raskere saksbehandling og akselerasjonsområder, kan ha negative konsekvenser for lokalt selvstyre. KS har imidlertid konkludert med at direktivet ikke bare ivaretar, men også styrker kommunalt selvstyre

her.

Energieffektiviseringsdirektivet har som hovedmål å legge opp til mer effektiv bruk av energi for å bidra til lavere energipriser for forbrukerne, økt forsyningssikkerhet og reduserte klimagassutslipp. 

Direktivet setter et mål for energieffektivisering og tak for samlet energibruk i EU. Hvert land skal sette egne mål for energieffektivisering for å støtte opp under EUs samlede mål. Direktivet gir stor frihet ved valg av virkemidler for å fremme målet om energieffektivisering, og Norge har allerede etablert politikk og virkemidler på området. 

Ifølge energidepartementet vil det ikke være behov for lovendringer for å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivene fra 2012 og 2018. Det er kun behov for mindre endringer i forskrift. 

Bygningsenergidirektivet har som hovedmål å legge til rette for mer energieffektive bygg. Mer effektiv bruk av energi i bygninger gir lavere energikostnader for forbrukerne, og reduserer klimagassutslipp i Europa. I Europa utgjør energibruk i bygg en stor andel av de totale klimagassutslippene, ettersom de gjerne bruker gass for elektrisitet. Norske bygg er i stor grad allerede avkarbonisert. 

Bygningsenergidirektivet ble først vedtatt i 2010, og direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2023. Siden den gang har det kommet et oppdatert direktiv fra 2018, som hovedsakelig består av mindre justeringer og enkelte utvidelser av kravene i bygningsenergidirektivet fra 2010.  

Ifølge energidepartementet inneholder det reviderte direktivet 13 bestemmelser hvorav majoriteten er i tråd med norske lover og regler i dag, herunder:

Ingen artikler innebærer myndighetsoverføring fra Norge til EU, eller krav som retter seg mot boligeiere eller husholdninger. 

her.