Privatøkonomi
med Venstres
statsbudsjett

Privatøkonomi med Venstres statsbudsjett

Det er vanskelige tider for mange familier, enslige og studenter. Prisveksten er fremdeles for høy og renten enda høyere. Regjeringens statsbudsjett bidrar til å drive opp farten i norsk økonomi som gjør at rentekutt kan bli utsatt. 

I Venstres alternative budsjett bruker vi om lag 14 milliarder kroner mindre inn i norsk økonomi samtidig som vi prioriterer en rekke tiltak for å hjelpe folks privatøkonomi:

• Venstre foreslår betydelige lettelser i inntektsskatt, spesielt for inntekter mellom 300 000 og 800 000 kroner.

• Barnetrygden økes med 2 milliarder kroner, og Venstre foreslår også en modell som særlig vil gagne lavinntektsfamilier​ og enslige forsørgere

• Venstre foreslår en økning på 20 % i sosialhjelpssatsene for barnefamilier, som gir en direkte økonomisk støtte til de mest sårbare

• Venstre vil gradvis innføre løpende barnehageopptak for å gi foreldre større fleksibilitet

• Gratis barnehageplass for lavinntektsfamilier som allerede har rett på gratis kjernetid, fra august 2025​

• Momsfritak på frukt og grønt for å gjøre sunne valg billigere

• Økning av Husbankens lånerammer for å hjelpe flere inn på boligmarkedet

• Strømstøtteordningen fases ut, men erstattes med skattelettelser og økte støtteordninger for energitiltak

• Styrkede tilskudd for barns deltakelse i fritidsaktiviteter

• Frikortgrensen økes til 125 000 kroner, noe som gjør at flere unge og lavtlønnede slipper å betale skatt på lavere inntekter​

• Det settes av 270 millioner kroner for å redusere billettprisene på tog, noe som gjør det billigere og mer attraktivt å reise kollektivt

• Venstre ønsker å øke studiestøtten til 1,35 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden, noe som vil gi studentene en betydelig bedre økonomisk situasjon og utvide studiestøtten til å dekke 11 måneder, slik at studentene også får støtte i sommermånedene.

• Selvstendig næringsdrivende får forbedret pensjonsordning, bedre sykepengeordning og mulighet til å beholde opptjente dagpengerettigheter i to år

I sum er dette en bedre og mer målrettet bruk av fellesskapets skatteinntekter for å hjelpe der det trengs mest. 

Sveinung Rotevatn, Venstres finanspolitiske talsmann: 

Ja, Venstre føresler å avvikle straumstøtteordninga. Det gjer vi fordi ordninga har dårleg sosial fordelingseffekt (jo rikare du er, jo meir før du ut av ordninga), og den gir lite eller ingen vinst til dei som faktisk sparar på straumen. I staden føresler vi å senke skattane med 5,6 milliardar, særleg mykje til dei som har ei inntekt mellom 300.000 og 800.000 kroner. Straumstøtta er til samanlikning rekna å koste 4,8 milliardar neste år. Folk vil altså sitje igjen med _meir_ i lommeboka med vårt opplegg, enn med regjeringa sitt forslag. 

Vi er heldigvis no ein situasjon der straumprisane i snitt er meir eller mindre normalisert. Det gjer også at straumstøtteutbetalingane er langt mindre. For denne månaden er anslaget at ei gjennomsnittshushaldning vil få 60 kroner i straumstøtte. Med vårt skatteforslag vil i staden ei hushaldning med samla inntekt rundt ein million få 6000 kroner i skattelette. 

I tillegg styrkar vi dei økonomiske rammevilkåra for dei gruppene som av ulike grunnar har sårbar privatøkonomi: Vi aukar minstepensjonane, styrkar studentøkonomien, og gjennomfører ei kraftig styrking av barnetrygda - særleg for einslege forsørgarar.